ETISKE PRINSIPPER

De vedtatte Etiske prinsipper for Norsk Forening for Psykosynteseterapeuter er ment å være et hjelpemiddel for den enkelte psykosynteseterapeut i arbeidet med å utvikle økt bevissthet omkring yrkesetikk. Etisk bevissthet er grunnlag for motivasjon, kvalitet og trivsel i forhold til yrkesutøvelsen.

De etiske prinsippene gir ingen fasitsvar for handling i en gitt situasjon, men er ment å være en kilde til diskusjon, refleksjon, ettertanke og handling med sikte på å befeste terapeutens integritet og troverdighet i praksis.

ETISKE PRINSIPPER

for Norsk Forening for Psykosynteseterapeuter (NFPT)

Vedtatt 05.03.03/revidert januar 2010

Innledning

De etiske prinsipper er en presisering av den allmenne etikken som gjelder for psykosyntese- terapeuter som for mennesker generelt. Gjennom sitt arbeid kommer psykosynteseterapeuter iblant i spesielle situasjoner som krever vanskelige etiske vurderinger, hvor den allmenne etikken ikke er tilstrekkelig.

Prinsippene har til formål å:

A. Gi veiledning og støtte til etisk refleksjon.
B. Beskytte klienter mot uhensiktsmessig og skadelig intervensjon. Dette gjelder både psykosynteseterapeuter som er godkjent og de som er under opplæring.
C. Stille krav til fagetisk kvalitet for alle medlemmer.
D. Gi klare retningslinjer for klagesaker.

1. GYLDIGHET

De følgende etiske prinsipper gjelder for alle medlemmer av foreningen. Prinsippene er i overveiende grad i samsvar med EAP og UKCPs etiske prinsipper.

2. DEN PSYKOTERAPEUTISKE PROFESJON

Den psykoterapeutiske profesjon er basert på interaksjon mellom en eller flere klienter og en eller flere psykoterapeuter.

Målet er å legge til rette for positive endringer og videreutvikling.

2.1. Psykosynteseterapeuten skal bygge sin profesjon på respekt for individets grunnleggende rettigheter, verdighet og integritet.

2.2. Psykosynteseterapeutenmåopprettholde et profesjoneltnivå.

2.3. Samarbeidet med klienten bør baseres på gjensidig tillit.

3. PROFESJONELL KOMPETANSE OG UTVIKLING

En psykosynteseterapeut skal holde sine kunnskaper ved like og stadig sørge for å fornye dem for å opprettholde høy faglig kompetanse i sitt arbeide.

3.1. Psykosynteseterapeuten tilstreber bevissthet om sine faglige og menneskelige sterke og svake sider, slik at hun/han realistisk kan vurdere med hvilken kompetanse hun/han kan påta seg oppgaver.

3.2. Psykosynteseterapeuten kan påta seg kun de oppgaver, tilby de tjenester og bruke kun de metoder hun/han er kvalifisert til gjennom utdannelse, trening og erfaring.

3.3. Psykosynteseterapeuten skal ikke misbruke sin makt og stilling gjennom å utnytte klientens avhengighet og tillit.

3.4. Psykosynteseterapeuten unngår utenomprofesjonelle relasjoner til en klient som kan redusere den profesjonelle distanse og føre til interessekonflikter og utnyttelse.

3.5. Som NFPT-medlem forventes det at psykosynteseterapeuten holder seg orientert om forskning og utvikling på det psykoterapeutiske området. Psykosynteseterapeuten plikter å følge kravet til kontinuelig veiledning og egen utvikling i henhold til NFPTs og NFPs krav til profesjonell faglig oppdatering (PFO).

3.6. Som NFPT-medlem og praktiserende psykosynteseterapeut plikter man å holde seg oppdatert på og følge det til enhver tid gjeldende lovverk som vedrører utøverens praksis.

4. TAUSHETSPLIKT

Psykosynteseterapeuten respekterer individets rett til konfidensialitet og viser diskresjon overfor det han/hun får vite under utøvelse av yrket eller ved veiledning. Det gjelder også for alle medhjelpere som er involvert i saken.

4.1. Den etiske plikt til taushet og diskresjon kan være mer omfattende enn den lovgitte, fordi det er en nødvendig forutsetning for tillit.

4.2. Utlevering av informasjon må baseres på klientens uttrykte samtykke eller i lov.

4.3. Taushetsplikten er ikke tidsbegrenset.

5. ANSVAR

Psykosynteseterapeuten har personlig ansvar for kvaliteten av sitt arbeid, men må samtidig være klar over at han/hun representerer sin yrkesgruppe.

5.1. NFPT-medlemmer plikter å føre dokumentasjon om sitt arbeid med klienter. Dokumentasjonen skal minimum innholde:

  • Navn, alder/fødseldato og adresse.
  • Angivelse av problem som ligger til grunn for utredningen/behandlingen.
  • Tilråding, iverksatt behandling eller tiltak som ledd i behandlingen.
  • Tidspunkt for 1.gangskontakt og videre arbeid med klienten.
  • Opplysningene skal holdes nedlåst og oppbevares i mimimum 5 år.

5.2. Psykosynteseterapeuten må ikke utnytte en klient verken seksuelt, økonomisk, religiøst eller på en annen måte. En klients samtykke fritar ikke psykoterapeuten for ansvar.

5.3. Psykosynteseterapeuten har et profesjonelt ansvar både for et påbegynt og avsluttet oppdrag og skal om nødvendig henvise videre til en kompetent instans før ansvaret oppgis.

5.4. Psykosynteseterapeuten skal ikke beregne urimelige honorarer.

5.5. Psykosynteseterapeuten skal tegne en hensiktsmessig ansvarsforsikring.

6. ORIENTERING TIL KLIENTEN

Ved begynnelsen av all psykoterapeutisk behandling skal terapeuten orientere klienten om rammene for det terapeutiske arbeid, samt klientens rettigheter med vekt på følgende:

6.1. Den psykoterapeutiske metode som anvendes.

6.2. Betalingsbetingelser, tidspunkt, honorar, betaling for tapte timer, gjensidig avbestilling.

6.3. Taushetsplikt

6.4. Klagemuligheter

6.5. Inngåelse av kontrakt

7. MARKEDSFØRING

Informasjon som gis til potensielle klienter skal være saklig og korrekt. Enhver opplagt misvisende markedsføring er ikke tillatt.

Markedsføringen skal ikke gi falske forhåpninger om forventet resultat av terapien. Den kan bl.a. inneholde opplysninger om:

7.1. Virksomhetens lokalisering, åpningstid og administrasjon

7.2. Praksistype og tittel

7.3. Priser

8. PROFESJONELLE RELASJONER MED KOLLEGER

En psykosynteseterapeut skal vise kolleger og medarbeidere respekt og om nødvendig, hjelpe, råde og veilede dem.

Dersom en psykosynteseterapeut oppdager tegn til faglig eller etisk svikt hos en kollega eller medarbeider, skal han/hun først ta det direkte opp med vedkommende. Hvis dette ikke fører fram er hun/han forpliktet til å gjøre NFPT oppmerksom på dette.

Psykosynteseterapeuten forventes, om nødvendig, å kunne samarbeide tverrfaglig for å støtte klientbehandlingen.

9. PSYKOTERAPEUTISK FORSKNING

Psykosynteseterapeuten oppfordres ut fra sin kompetanse å bidra til utvikling og formidling av den psykoterapeutiske viten., f.eks. i publikasjoner, konferanser og i hensiktsmessige forskningsprosjekter.

Ved offentliggjøring plikter psykosynteseterapeutene å verne klientenes velferd og anonymitet, og må ved offentliggjøring av klinisk materiell ha samtykke fra klienten.

Psykoterapeutisk forskning såvel som publisering er underlagt de før nevnte etiske prinsipper.

10. KRENKELSE AV ETISKE PRINSIPPER

Foreningen har hensiktsmessige klage- og ankeprosedyrer. Det skal kunne klages på brudd på etiske regler, salær og på tjenestens kvalitet.

11. FAGETISK RÅD

Oppgaver og habilitet:

11.1 Utarbeide og vedlikeholde fagetiske prinsipper.

11.2 Rådgivende organ for styret.

11.3 Kunne gi uttalelse om fortolkning av etiske regler.

11.4 Skal forberede og ta stilling til klager.

Fagetisk råd følger regler om habilitet i henhold til Domstolsloven.

12. KLAGEPROSEDYRE

Hensikten med klageprosedyren er å sikre at klageren og påklagede får tilstrekkelig informasjon om saksgangen i klagebehandlingen og at denne foregår på en etisk forsvarlig måte.

12.1 Klagesaker - saksbehandling

Når en klage er mottatt skal den påklagede gis melding om denne med kopi av klagen, og gis 3 ukers frist til å komme med sine kommentarer. Klageren får kopi av eventuelle kommentarer og en ny frist til å uttale seg. Vekslingen kan pågå inntil Fagetisk råd anser saken som godt nok belyst.

Deretter tar Fagetisk råd stilling til klagen. Det skal fattes ett av følgende vedtak:

a) Klagen tas til følge når det er påvist åpenbare brudd på etiske prinsipper.

b) Klagen avvises hvis temaet det klages over ikke faller innenfor yrkesutøvelsen, eller hvis den ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort.

c) Påklagede frifinnes når det ikke er tilstrekkelig med bevis.

12.2 Klagesaker og inhabilitet

a) Er klagen fremmet av eller rettet mot et medlem i Fagetisk råd, har styret mandat til å opprette en uavhengig klagekomité, bestående av fullverdige NFPT-medlemmer, for å behandle den aktuelle saken.

b) Er klagen fremmet av eller rettet mot et medlem i styret, har Fagetisk råd mandat til å utvide rådet med to NFPT-medlemmer under behandling av denne saken. Utvidet Fagetisk råd har da mandat til å sluttføre klagesaken.

c) Medlemmer av styret og Fagetisk råd har rett til å melde seg inhabile. Hvis dette medfører at styret eller Fagetisk råd ikke blir beslutningsdyktig, har styret eller Fagetisk råd mandat til å oppnevne habile medlemmer blant NFPTs medlemmer i behandling av den aktuelle saken.

d) Både klageren og påklagede har mulighet til å få vurdert inhabilitet.

12.3 Anke

Når en avgjørelse foreligger skal den meddeles partene. Partene får mulighet til å anke, og ankefristen settes til 1 måned.

Hvis Fagetisk råd mottar en anke, må kopien sendes til motparten. Det skal gis 3 ukers frist for eventuelt tilsvar. Ved fristens utløp og med partenes uttalelser, skal Fagetisk råd sende dokumentene til styret for videre behandling.

Etter at saken er gjennomgått av styret, blir det tatt endelig standpunkt til anken av Fagetisk råd.

12.4 Sanksjoner

Hvis klagen tas til følge, kan resultatet bli ett av følgende alternativer:

a) Advarsel, dvs. at saken noteres. Ved nye klager vil dette telle.

b) Klage på salær medfører salærnedsettelse.

c) Suspensjon for en periode på 2 år.

d) Eksklusjon

12.5 Rapporter

Når en klage tas til følge skal styret informeres om dette. Styret må sørge for at resultatet av klagen registreres i medlemsregisteret.

12.6 Årlig statistikk

Det skal lages en årlig rapport som gir oversikt over antall mottatte klager, klagenes innhold, alvorlighetsgrad og resultatet av klagene.

Dessuten skal det årlig foretas en vurdering av om klageprosedyren holder mål.

Du er her: Home NFPT Etiske Prinsipper